.
HjemmePC i 2002:

PC-en i skolestua

Skolen har oppdaget hvilket fantastisk, kreativt verktøy PC-en er. Elever leser bøker og skriver bokanmeldelser, de forsker på natur, geografi og historie og de produserer dikt og tegneserier. Dette er gylne anledninger i IKT-sammenheng!


En PC i skolestua er ikke mer mystisk enn hva saga på sløyden er. Datamaskinen er et verktøy som effektiviserer undervisningen og åpner helt nye muligheter for innhenting, lagring og bearbeiding av informasjon - og for kreativ selvutfoldelse.
- Skriv poesi eller knus ruter! uttalte en gang forskeren Dag Aanderaa om hvilke valg skoleelever kan stå overfor. Han snakket om hvor viktig det er for skolebarna å kunne få gi uttrykk for noe.
Tradisjonelt mottar elevene gjennom en hel skoledag en mengde inntrykk. I dagens skole er det viktigere enn noen sinne å forstå at barna også har behov for å uttrykke noe. Et barn som får inntrykk av å gjøre det dårlig, enten det ertes av kamerater eller klandres av lærere, må få gitt uttrykk for dette på et eller annet vis. Mange barn har løst sin frustrasjon og sitt innestengte uttrykksbehov ved hærverk og ruteknusing.
- Tenk om skolen istedenfor kunne kanalisere dette uttrykksbehovet inn i poesi-skriving! foreslo forskeren - og understreket hvor viktig det er å ta vare på alle kreative muligheter i skolen.
Til dette er PC-en et ypperlig verktøy!

- Skolen skal ha all ros for å ha gitt oss PC-ene!

På Asker videregående skole har 70 elever fått hver sin bærbare PC. De heldige, utvalgte disponerer skole-PC-en sin døgnet rundt.
- Det kostet 1000 kroner i depositum å få være med på ordningen, og vi måtte signere en hel bunke med regler om bruk av maskinene, forteller Cathrine Grøner, elev ved Asker videregående skole.

- En dyr investering for skolen?
- Ja, det var nok det, men Asker videregående skole ønsker å bli en mer interaktiv skole. Skolen legger vekt på et godt læringsmiljø, og den ønsker at vi som elever skal få mulighet til å lære mer - og bedre - ved å bruke PC-en som hjelpemiddel. Hele opplegget er et pilotprosjekt som vil vise om dette er noe å satse videre på. PC-ene må vi dessverre levere tilbake til skolen ved skoleslutt til våren, sier Cathrine.

- Hvordan er det å jobbe med maskinen?
- Veldig greit; det er en 500 MHz Network Toshiba med 128 MB RAM og Windows 98. Maskinen er veldig rask, den har god kapasitet og har tilgang til internett. Min skole-PC er faktisk mye bedre enn PC-en hjemme! Jeg hadde ikke villet vært den foruten! Jeg synes litt synd på de som ikke fikk maskin - de kommer til oss i friminuttene, med lange blikk og sure miner, og spør om de kan få sjekke e-posten sin eller spille litt. Det kom et par stykker bort til meg en morgen, en smule desperate, med et sterkt ønske om å få låne maskinen min for å få øve seg på noe til en forestående prøve!

- Ulemper?
Det er litt tungt å drasse på PC-en hele tiden. Nå har vi fått skap til å ha PC-ene i, så vi slipper å ta PC-en med hjem hver dag.
Vi opplever forresten mye tull med skolens nettverk! Enkelte overtroiske blant oss løfter da PC-en rundt om kring i været, eller tar seg en løpetur med den når de ikke får logget seg på - de tror at kontakten blir bedre av det!
Jeg vet også at noen PC-er i klassen har vært til reparasjon allerede, men prosjektet er jo på ”spedbarnsstadiet”, og skolen skal ha all ros for å ha gitt oss PC-ene i det hele tatt!

- Hva bruker du PC-en mest til?
- For å være ærlig - det er ikke til skolearbeid - men til spill, altså! I timene hender det at folk hopper inn på andre ting, fordi lærerne ikke kan gå rundt og se på alle skjermene samtidig som de underviser. De skulle hatt skjult kamera i taket! Vi har begynt med engelskprøver på data, men da må vi deaktivere stavekontrollen på forhånd - det blir nøye sjekket. Etterpå lager vi bare en utskrift. Ingen av lærerne er noe særlig glad for å få prøver og innleveringer på e-post.

- Hva med forsikring og ansvar for maskinen?
PC-en er forsikret døgnet rundt mot det meste, så vi føler oss ganske trygge på akkurat det. Men vi kan få erstatningskrav hvis vi ødelegger den selv, og jeg er ikke sikker på om forsikringen gjelder hvis PC-en har en ”eier” som driver aktiv krigføring med snøballer i vinterhalvåret, sier Cathrine Grøner - fornøyd PC-bruker og elev ved Asker videregående skole.




Nå kan lærerne mest - igjen!

Departementet har nylig undersøkt hvordan det står til med PC-kunnskapene i dagens skole - med andre ord hvor god kjennskap elever og lærere har til bruk av tekstbehandling, regneark, internett, e-post og generell IKT-bruk.

- Jan Petter Strømsheim, seniorrådgiver i departementet, hva overrasket deg mest i undersøkelsen?
- Denne undersøkelsen viser at dagens lærere har vel så gode kunnskaper om bruk av IKT som elevene - og det var kanskje uventet - i hvert fall for noen? Gutter som bruker mer enn 5 timer foran PC-en i uka, og det gjelder et flertall av guttene, overvurderer helt klart sine egne evner. Gutter i grunnskolen tror nemlig de kan mer enn hva de får til når det kommer til stykket. De kvinnelige lærerne deres kan mer enn guttene - men tror selv at de kan mindre.
Over halvparten av dagens skoleelever bruker opptil 5 timer ved PC-en hver uke - noen sitter der i 15 timer eller mer. Særlig gutter i grunnskolen bruker mye tid på spill. Mange elever bruker internett i over 2 timer hver uke, men mye av denne tiden går med til skolearbeid.
Det er forresten interessant å se på hvordan den økende bruken av PC innvirker på resultatene. Både selvtillit og ferdighet øker med antall timer foran PC-en. Bruk av PC utenom skolen har med andre ord en positiv innvirkning både på de faktiske IKT-kunnskapene og på egenvurderingen av disse kunnskapene.

- Hvor mye bruker lærerne PC i skolesammenheng?
- De fleste lærere i dagens skole har tilgang til PC på arbeidsplassen sin. En stor del av lærerne bruker PC både til forberedelse, i selve undervisningen og til etterarbeid og evaluering i forbindelse med undervisningen. Bare en liten del av lærerne bruker ikke PC i det hele tatt til dette. De fleste lærere som har PC hjemme bruker den mellom 1 og 5 timer hver uke.
I undersøkelsen oppnådde lærerne minst like gode resultater som elevene både når det gjelder kjennskap til internett, tekstbehandling og IKT-forståelse. Lærerne og elevene var like flinke når det gjaldt bruk av regneark.


FAKTA:
IKT er en forkortelse for infomasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Tettheten av datamaskiner størst i videregående skole, hvor det i gjennomsnitt er 3,5 elever pr. datamaskin. I barneskolene er tettheten lavest med ”bare” 9,2 elever pr. datamaskin.
Også blant lærerne er tettheten størst i videregående skole, hvor det i gjennomsnitt er 1,9 lærer pr. datamaskin. På barne- og ungdomstrinnet er tettheten noe lavere - mellom 2,9 og 3,9 lærer pr. datamaskin.

I gjennomsnitt er 66% av datamaskinene som er tilgjengelig for elevene tilknyttet internett. Barneskolene er det skoletrinnet som har den minste andelen maskiner tilknyttet internett. På ungdomsskoletrinnet er 90% av maskinene tilgjengelig for elevene tilknyttet internett. På videregående skole er 94% av maskinene tilknyttet internett, og dette skoletrinnet har flest maskiner tilknyttet internett.

Maskinparken ser ut til å være eldst blant barneskolene, hvor 22% av datamaskinene tilgjengelig for eleven er fra 1994 eller eldre. Ungdomsskolene ser ut til at å den største andelen av sine datamaskiner i alderen 1997-1998.
Videregående skoler er har flest nye datamaskiner. Hele 49% av maskinparken for elevene er fra 1999 eller nyere. Det er skoler i Trøndelag, Nord-Norge, Oslo og Akershus som har flest nye maskiner.


Cathrine Grøner har sin egen bærbare PC. Den har hun fått låne av skolen, og hun kan ha den med seg overalt. - Matematikk er det eneste faget hvor vi ikke får lov å bruke PC i timene, sier hun.

Tekst og foto: Svein-Ivar Fors

Tilbake til Arbeidsprøver